Oppmåling og gjenoppbygging av Charlotte Andersens gamle strandsitterstue på "Snippen" til ny bruk som fritidsbolig. Å bygge bygninger i 2020 med historiske referanser sees fort på som utslag av moderne historisme eller historieløshet. I dette tilfellet vurderes eiendommens kulturhistoriske og immaterielle verdi å være høyere enn den materielle kulturminneverdien, særlig på bakgrunn av bygningenes nåværende tilstand. Det er fortellingene knyttet til eiendommen, om Charlotte Andersens roturer til sentrum for å selge grønnsaker, salg av is i den nå revne paviljongen og salg av alkohol under forbudstida som gir stedet dets nåværende identitet. Samtidig er restene av steinbruddvirksomheten viktige fysiske elementer som skal ivaretas. Typiske trekk fra den lokale byggeskikken, som form, farge og detaljeringsgrad samt de materialene som kan gjenbrukes videreføres i ny hytte. Listverk, panel og plassering avvinduer og dører er plassert etter eksisterende. Hytta kles i stående høvlet staffpanel med samme dimensjoner som panel på nord og vestfasade. Eksisterende grunnmur i hugget granitt fra steinbruddet skal restaureres. For å gi plass til trapp og våtrom, samt ivareta dagens krav til isolasjon og konstruksjon, og ikke minst bokvalitet, er hytta forlenget mot sør. Forlengelsen av bygget skilles fra den opprinnelige formen med to smale meglere, slik at den opprinnelige fotavtrykket til bygningen fortsatt kan leses. Det er ikke ønskelig at tilbygget skal være en kontrast til hovedbygget, da det ikke er snakk om et tilbygg til et stående eksiterende bygg eller en antikvarisk «skallkopi».
